Du og jeg og vi to, seilte i en tresko Treskoen vælva.. du og jeg i ælva!

En tresko er ikke en særlig stødig farkost.  Med to personer i en ustødig farkost er risikoen for kantring dobbelt opp. Det å inngå relasjoner under behandling har vist seg å være risikosport og vi har erfart at det aldri har gått bra.  

Det er en spesiell situasjon å være i behandling, alle følelser og reseptorer er hvassere enn ellers. Det er ikke uten grunn at begrepet abstinensforelskelse finnes, det er en ganske vanlig greie. Det er mange ting som er forvrengt og særlig i starten av behandlingen. Så en bør streng tatt ikke ha særlig tiltro til egne følelser og vurderinger. Det er jammen ikke lett når du endelig møter “DEN RETTE”.  

Når behandlingsmetoden er gruppeterapi, er en avhengig av gruppens helhet og dynamikk for å sikre alles fremgang i tilfriskning. Dersom det knyttes relasjoner mellom to og to som blir for nære, blir dette skadelig. Det skaper avstand og splittelser i gruppen. Paret ekskluderer gruppa med sine tette bånd og eksklusive kommunikasjon, på samme måte som gruppa blir ekskludert vekk i å kunne bidra inn i prosessen om å bli rusfri og få bukt med sin avhengighet. Det er på mange måter en ny flukt og en ny rus, bare at den skjer i følelser og ikke medikamenter.  Hele gruppa blir så lidende med undergrupper og ulike fraksjoner. Så i stedet for at to blir lykkelige, blir en hel behandlingsgruppe satt tilbake.  

Det å være forelsket er jo utrolig deilig, det er bobler og gir masse energi og kraft – men i behandling er det det som gjør at du IKKE kommer til Engeland og får møte en spellemann- men heller finner raskeste veien tilbake i misbruket ditt. 

Så bruk tiden i behandling på deg selv, og din egen tilfriskning- og deretter anbefaler vi at seilasen foregår i en stødigere farkost enn en tresko!  

Ship O` hoi!