‘’Fortsetter du sånn vil du komme til å ende opp som de narkomane nedi by’n her!’’

…sa mamma’n min truende til meg da jeg var yngre og hadde gjort noe jeg ikke burde ha gjort. Og jaggu fikk hun rett.

Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var da jeg første gang hørte det, men kan ikke ha vært eldre enn 12-14 år gammel. Hun sa det for å skremme meg, men det funket fryktelig dårlig. Jeg hadde en lei tendens til å gjøre det stikk motsatte av det de ‘’voksne’’ sa til meg. Sa dem at jeg ikke kunne stjele, stjal jeg enda mer. Sa dem at jeg ikke kunne ruse meg, rusa jeg meg dobbelt så mye. Ja, dere skjønner nok greia.


Det jeg skal frem til med dette innlegget er at det hjelper ikke å prøve å skremme, heller ikke å kjefte. Vil ikke tro at jeg er så veldig unik, at jeg var den eneste som trosset mine foreldre og ga fullstendig faen i hva dem prøvde å fortelle meg og lære meg.

Innlegget her er heller ikke til for å sverte mine foreldres oppdragelse, heller en opplysning om at vi er forskjellig satt sammen.

At ingen barn er like, og noen har flere behov enn andre.

(Personen på bilde er ikke en del av denne historien)

Foto : Halat Sophie Askari