Hvordan kunne det gå så langt?

Dette spørsmålet stiller enhver person som ikke lider av et rusproblem seg, og antakelig en del av de med et problem også.  

Det som er sikkert er at ingen våkner opp en morgen og tenker: neeiiii skulle`n ha blitt rusavhengig og destruert alle relasjoner, miste jobb og venner, ødelegge helsen totalt og sette seg i stor gjeld da mån` tru`?  

Det begynner aldri sånn. Det begynner kanskje bare med at man er litt lei av alle formaliteter og rammer.  At man ikke føler seg som alle andre. At man har en slags kondis til å feste litt heftigere enn andre. Kanskje er du litt uredd, og nysgjerrig og tenker at det skader jo ikke å prøve.  

Lenge har du god kontroll, det er gøy og livsgleden er på topp. Antakelig har du aldri følt deg så bra som akkurat når du ruset deg.  

Gradvis føler du deg ikke like bra hver gang, og tenker at du må løse det bare ved en litt annerledes kombinasjon, eller en bitteliten økning i mengden. Du merker det ikke selv i starten- at det skjer litt oftere og litt mer. Men så kommer konsekvensene. Du har spilt russisk rullet og fått litt kick hver gang det heldigvis bare sa klikk- og plutselig en dag sa det PANG. Så sier det oftere PANG og sjeldnere og sjeldnere klikk. Hvor ble det av de gode følelsene?   

Så kommer skammen, og angsten, og skylden. Kroppens fysiske reaksjoner krever rusen nå, ikke for party men for å kunne eksistere. Den dominerer mer og mer og har en selvoppholdelse som du ikke har kontroll på- og etter hvert er du villig til å gjøre alt for rusen.  

Parallelt vokser konsekvensene deg over hode og de negative følelsene henger etter som et digert slep med blikkbokser som skramler og bråker. Det eneste som tar bort lyden og følelsen er rusen. Den gir ro, frihet fra alt og et lite rom til å få fred. Du har blitt maktesløs – du har blitt rusavhengig.  

Du stiller deg spørsmålet- hvordan kunne det gå så langt?  

#veienut 

Team Veien Ut