Skulle det være en porsjon rehabilitering?

Menyen og tilbudene til rusavhengige for å komme ut av misbruket er varierte, men mange avhengige opplever ikke å bli tatt på alvor. For selv om menyen er stor viser det seg at valgfriheten i praksis ofte er begrenset. Dette gjør at mange ender opp med å takke ja til tilbud de tidligere har benyttet seg av uten at dette har sett ut til å være en hjelp for varig rusfrihet. Å gjenta gang på gang en metode som ikke virker, og deretter håpe på et helt nytt resultat er jo mildt sagt optimistisk – muligens ren dumskap.  

Det er kommunene sitt ansvar å tilby rehabilitering og ettervern, og innholdet her er svært variabelt. Det kan være krevende å skulle endre hele sin livsstil og hele sitt nettverk gjennom marginale tilbud som samtaler og aktivitetsgrupper kanskje kun noen timer hver annen uke.   

Hos Stiftelsen Veien Ut er målet alltid varig rusfrihet, og det klarer vi ikke på verken timesbasis, eller noen få uker med terapi. Det å tilfriskne etter et langt liv med destruktiv livsførsel og brutte relasjoner krever tid, kontinuitet og et målrettet fokus om å ville oppnå noe sammen.  

Rusrehabilitering er ikke en porsjon mikrobølgeovns middag, det er en 12 retters laget med kjærlighet og gode råvarer!